Navn: Tom S. Bredal-Tomren
Alder: 56 år
Yrke: Førsteamanuensis, VID
Familie: Gift med Trude, seks voksne barn
Tom S. Bredal-Tomren svarer på spørsmål
Derfor vil jeg bli biskop
Det viktigste for meg som biskop vil være å inspirere til tjeneste, til nytenking og aktiv tilstedeværelse.
Som biskop vil det være særdeles viktig for meg å være tilstrekkelig til stede for mine medarbeidere. Jeg vil være avhengig av gode proster, gode kirkeverger og en god administrasjon ved bispedømmekontoret – det er vi som skal være ledere sammen i Sør- Hålogaland. Jeg vil legge vekt på å nettopp det å se mine medarbeidere, alle kirkens ansatte og frivillige, se menighetene og se samfunnet som vi er en del av. Jeg ønsker å være synlig og tydelig til stede i det offentlige rom og i de rolige samtalerom.
Kjernen i min forkynnelse er Kristi nåde som er gitt til oss alle. Vi er alle en del av det store nådefellesskapet. Dåpen blir viktigere og viktigere for meg – der viser Gud at vi blir tatt imot av de nådige hender som bærer oss gjennom livet og døden. Gjennom min forkynnelse ønsker jeg å formidle at vi mennesker er elsket, omfavnet og utfordret av Gud.
I forkynnelsen er det viktig for meg å være kontekstuell – se og ta på alvor den sammenhengen vi er en del av nå.
Når vi går ut av kirken ønsker jeg at vi skal gå med den vissheten og opplevelsen at vi er ønsket, ansvarliggjort og er reist opp. Vi skal kunne løfte blikket og se framover når vi går videre etter et møte med kirken, gudstjenesten eller kirkelige medarbeidere.
Her forteller Bredal-Tomren hvorfor akkurat han bør bli biskop i Sør-Hålogaland:
Tom Sverre Bredal-Tomren from Den norske kirke on Vimeo.
Tanker om folkekirka
Den norske kirke er en folkekirke i sterk endring. Noen kjennetegn på forandringene vi står oppe i er økt mobilitet, sekularisering, individualisering, sentralisering, teknologiutvikling, en påtrengende klima- og miljøtrussel, en usikker internasjonal situasjon, og krav om omstrukturering. Dette utfordrer oss på hva vi skal tenke om Kirkens rolle og plass, og hva vi bør prioritere.
I Sør-Hålogaland har kirken fortsatt en plass i livshendelsene til majoriteten av folket. Det bør være en prioritert oppgave for Kirken å opprettholde denne tilhørigheten. Kirken bør være til stede, opprettholde et akseptabelt gudstjenesteliv over hele bispedømmet, oppfordre medlemmene til å døpe barna sine, og få de unge til å delta på kirkelig konfirmasjon. I en tid med rekrutteringsutfordringer er det nødvendig å strekke seg langt for å sikre rekruttering av gode ansatte med høy kompetanse.
Ikke minst konfirmasjonstiden og ungdomsfasen er enormt viktig. I bispedømmet er andelen som deltar i Kirkens konfirmasjonsundervisning under landsgjennomsnittet. Dette bør stå høyt på bispedømmerådets agenda. Konfirmasjonen skjer i en alder som setter spor og retning for resten av livet. Når jeg leser årsrapporten for bispedømmer for 2022, tenker jeg at det godt kunne vært et prosjekt i bispedømmet som kulminerte med en satsing på ungdom gjennom et ungdomsår? Dette kunne gjerne vært gjort i samarbeid med en eller flere av de teologiske høyskolene. Mange steder i landet er det også gode erfaringer med teologikurs for voksne. Dette er konsepter som kan utvikles og prøves ut.
En viktig del av Kirkens lokale arbeid handler om omsorg og diakoni. I hverdagen møter de ansatte i menighetene ofte flyktninger og immigranter. Der det er stor tilflytting, kan menighetene med fordel utfordres på å invitere de nye innbyggerne inn i menighetslivet. En økende grad av individualisering gjør også at mange i dag har svake nettverk og kjenner seg ensomme. Mange steder vil det være naturlig at menighetene bygger opp møteplasser, og at de ansatte og frivillige bruker tid på å møte mennesker som ønsker hjemmebesøk. Et annet mulig satsingsfelt er å legge til rette for at de lokale gudstjenestene blir strømmet. I tiden som kommer, vil spørsmålet om kirkelig organisering fortsatt stå sentralt. Alle kirkelige medarbeidere må få bruke kompetansen sin og bli tatt på alvor som likeverdige deltagere i teamene, og det er viktig at alle deler av kirken heier på hverandre.
Kirken har høy lokal troverdighet, med mange møteplasser og kulturarrangementer. Her gjøres mye bra arbeid som kan utvikles videre. Man kan kanskje også vurdere å satse på en større grad av åpne kirker flere steder i sommerhalvåret?
Min bakgrunn
Jeg er oppvokst i Bergen, med klassisk arbeiderklasse- og folkekirkebakgrunn. Far er fra byen mellom de syv fjell, og mor er fra Torghatten. Barndommen min var mer preget av idrett, fiske og fjellturer enn av kirkegang. Jeg er gift med Trude, som er leder for den kommunale flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Sammen har vi fire voksne barn. Vi har også hvert vårt voksne barn fra tidligere forhold. Jeg er glad i mennesker, i naturen, i Kirken, i å lære nye ting, og i å skape ting sammen med andre. Jeg henter krefter ved å gå på tur, ved å reise og ved å være på sjøen.
Jeg har vært regional leder i flere organisasjoner:
Naturvernforbundet, NMS, Presteforeningen og et politisk parti. Jeg har også vært gruppeleder på fylkestinget i to perioder, og medlem av hovedutvalget i fylkeskommunen. Ved presteskolen i Meiganga i Kamerun var jeg viserektor, og nestleder (viserepresentant) på misjonsfeltet. Jeg har også hatt ulike andre lederverv og styreverv lokalt, regionalt og nasjonalt, og jeg har formell utdannelse i ledelse fra Norges Handelshøyskole (NHH) og VID. Samlet sett har jeg en nokså brei og sammensatt lederkompetanse innenfor det som omtales som strategisk, organisatorisk og politisk ledelse. På fagspråket heter min uttalte ledelsesfilosofi tjenende ledelse. Det innebærer å lytte til og har kontakt med grasroten i organisasjonene en leder. Både brukere og ansatte må høres før ledere og råd setter ord på strategien. Nøkkelordene her er: Brukerne og målsettingen i fokus, lytt til medarbeiderne, utform felles visjoner og planer og kommuniser disse. Evaluer resultatene og reforhandle mål, visjoner og planer kontinuerlig.
Jeg har arbeidet og bodd lenge i Afrika, jobbet i døvekirken, i lærerutdanningen og på teologiske utdanningsinstitusjoner, vært politiker og aktiv i miljøorganisasjoner. Dette er erfaringer som preger meg og som vil være nyttig for Kirken.
Med et stadig økende utdanningsnivå i Norge vil det være en fordel at flere biskoper har doktorgrad i teologi. Doktorgradsforskningen min på kirkelige uttalelser og vedtak (fra kirkemøter og bispemøter) og på hvilken effekt disse har hatt, kan være nyttig kompetanse å ta med inn i et bispekollegium.
Siden vi også lever i en tid der miljø og bærekraft blir stadig viktigere, vil det være en styrke med en miljøetisk og øko-teologisk fagperson både i bispekollegiet, og i Sør- Hålogaland bispedømme.
Tom S. Bredal-Tomren har sin utdanning fra Levanger lærerhøgskole og Universitetet i Oslo før han tok sin ph.d. i teologi ved Misjonshøyskolen (VID).
Les Tom S. Bredal-Tomren CV her
Teologisk profil
Det sentrale omdreiningspunktet i troslivet mitt er Jesus. Den daglige småbønnen, bibellesning og opplevelsen av Guds storhet i naturen (og på havet) er viktig for troen min. Det samme er søndagsgudstjenestene og andre menneskers fortellinger og vitnesbyrd. Den intellektuelle siden av troen preges av at jeg er prest og formidler, og at jeg forsker på teologi. Arbeidet som prestelærer og prest har gitt meg en trygghet som gjør at jeg har lett for å snakke om Gud og om eksistensielle spørsmål med alle slags mennesker. Jeg er også heldig som har fått være misjonær og døveprest i mange år. Dette gjør at jeg har fått lært noe om mangfoldet i den verdensvide kirken. Som prestelærer prøver jeg å formidle at Kirken må være til stede der folk er, og vi må ta på alvor spørsmål og problemer som folk strever med nå. Grunnen til at jeg er prest, er at jeg kjenner meg omsluttet av Guds kjærlighet, og at jeg ønsker å dele dette med andre. Evangeliet, budskapet om at Gud er med oss, er ikke gått ut på dato, men formidlingen må tilpasses målgruppen. Kirken må tørre å endre språkdrakt og å utforske nye plattformer.
Dette vil jeg legge vekt på som biskop
En utfordring handler om å få full oversikt bispedømmets drift så fort som mulig. Jeg har nylig jobbet som vikarprest i bispedømmet, og har tidligere jobbet i fylket i ulike perioder. Bestefar er fra Herøy og bestemor fra Torghatten, og vi har familiesteder/hytte begge steder. Jeg har også mye slekt og familie i fylket. Jeg kjenner med andre ord folkelynnet og landsdelen. Men når det gjelder Sør- Hålogaland bispedømmes drift, er kjennskapen mer begrenset. Dette er på den ene siden en ulempe, men på den andre siden kan det sees på som en fordel at en ser ting med friske øyne. En bisperolle vil by på overraskelser, og siden jeg liker å lære nye ting og møte nye utfordringer, er ikke dette skremmende.