Men det gikk dårlig med fellesskapet. De inviterte var ikke interesserte. De takket nei. Det passet ikke.
Vi bør nok lese fortellingen inn i datiden. Det var et ganske så lagdelt samfunn. Det var de "innafor" og de "utafor". Ikke så ukjent i våre dager heller. De "innafor" var de som var godt plassert i fellesskapet. Det handlet nok om dem som hadde sitt på det tørre, sosialt og religiøst.
Jesus har sagt det mange ganger. Han ser ikke dette lagdelte samfunnet. For ham er alle like mye verd og like mye elsket og godtatt. Han løfter stadig frem de små, barna og alle som er satt utenfor av religiøse eller helsemessige årsaker.
På mange måter forteller evangeliet oss at Jesus blir avvist av dem som burde vært blant de første som forsto hvem han var. De hadde jo kunnskapen som profetene og de hellige skriftene hadde gitt dem. Det skulle komme en Messias, en Frelser. Men de hørte ikke. De så ikke. De forsto ikke. Derfor blir de stående utenfor det gode fellesskapet. Ikke fordi de ikke er bedt med, men fordi de ikke ønsker å være med.
Jesus velger ingen bort. Han inviterer alle med. Dagens fortelling vil kanskje først og fremst forklare og beskrive hvorfor så få av Guds folk, Israel-folket, er med i den nye Jesusbevegelsen. De har takket nei. Evangeliet om Guds nåde og barmhjertighet, fortellingen om Jesus, Guds sønn, stopper ikke opp. Den fortellingen sprer seg og invitasjonen går ut til den vide verden. Om de som først ble fortalt og invitert ,sier nei takk, så går bare fortellingen uhindret videre.
Og når kloden rundt. Guds kjærlighet har ingen hindringer, annet enn de som hver og en setter selv.
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Lukas 14,15–24
Det store gjestebudet
15 En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» 16 Men Jesus sa til ham:
«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han slaven sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ 19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ 20 Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ 21 Slaven kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til slaven: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ 22 Slaven kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ 23 Da sa herren til slaven: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. 24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»