– For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig å ta vare på kulturarven vår, og kirkebyggene er en viktig del av den. Kirkebyggene er også en viktig samlingsarena for både troende og ikke-troende i lokalsamfunn over hele landet, både til hverdags og fest, og som en viktig beredskapsarena når krise rammer, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.
Ny søknadsrekord
Det kom inn 374 søknader for 2026, noe som er ny rekord for ordningen.
Det ble blant annet søkt om tilskudd til istandsetting, samt tiltak som øker opplevelse, engasjement, formidling, deltagelse og kompetanse.
– At vi har fått inn hele 374 søknader, er et tydelig tegn på det store engasjementet rundt bevaring av kirkene våre. Det viser også at Kirkebevaringsfondet blir stadig bedre kjent, og at Kirke-Norge står klar til å løfte denne viktige kulturarven videre, sier daglig leder i Kirkebevaringsfondet, Oddbjørn Eide.
– Jeg er spesielt glad for at flere nå søker om midler til kompetanse, formidling og tiltak som styrker opplevelsen av kirkene. Det er viktig at kirkene ikke bare bevares, men også brukes, deles og forstås, sier Eide.
Disse kirkene får mest
Trefoldighetskirken i Oslo får det største enkelttilskuddet i 2026 på 59,2 millioner kroner.
Bispekapellet ved Stavanger domkirke får på sin side 10,2 millioner kroner i tilskudd for i år, mens Hospitalskirken i Trondheim tildeles 7,9 millioner og Narvik kirke totalt mottar 8,4 millioner.
De to andre største prosjektene som nå er lovet midler over flere år er Trefoldighetskirken i Arendal og Oslo domkirke.
Trefoldighetskirken i Arendal får 10 millioner i tilskudd for 2026, men vil i tillegg få hele 181,4 millioner fordelt på årene frem til 2034.
Oslo domkirke får et tilskudd på 2,6 millioner kroner for 2026, men blir også tildelt 32,8 millioner fordelt på årene frem til 2036.
Godt samarbeid
Det er Barne- og familiedepartementet som er ansvarlig for Kirkebevaringsfondet og bevaringsstrategien for kulturhistorisk viktige kirker.
Kirkebevaringsfondet er administrativt en del av Riksantikvaren, og driftes i samarbeid med Den norske kirke og KA.
– Kirkebevaringsfondet er en langsiktig investering i kulturarven, til glede både for dagens og framtidens generasjoner. Gjennom Kirkebevaringsfondet får vi det beste ut av både kirkelige og antikvariske krefter, og vi holder i hevdviktige håndverkstradisjoner og kompetansemiljøer. Jeg er glad for at vi nå for alvor begynner å se at prosjektene rulles ut, sier Vågslid.
Prioriterer istandsetting-prosjekter
Bevaringsstrategien gjelder alle fredede og listeførte kirker, og er delt inn i tre bevaringsprogrammer etter kirkens alder:
- Middelalderkirker
- Kirker oppført mellom 1537-1850
- Kirker oppført etter 1850
Bevaringsstrategien har fire innsatsområder, som skal sikre en bred tilnærming i arbeidet med å sikre kirkebyggene:
- Innsatsområde 1: Bevaring (istandsetting, sikring og konservering)
- Innsatsområde 2: Kunnskap og kompetanse
- Innsatsområde 3: Opplevelse og formidling
- Innsatsområde 4: Engasjement og deltakelse
Kirkebevaringsfondet prioriterer forprosjekter og hovedprosjekter innen istandsetting, men i år gis det også for første gang tildelinger til prosjekter for opplevelse, engasjement og formidling.
Tilsagn – penger til prosjekt over tid
Potten fra regjeringen for 2026 er på 400 millioner kroner, men den totale summen er likevel større i 2026.
Blant annet er det overført 78 millioner kroner fra 2025.
98,8 millioner av den totale potten er lovet i tilsagn fra 2025, og 189,6 millioner er bundet til pågående prosjekter.
Tilsagn er penger som blir lovet utbetalt over flere år.
Det er flere søknader for 2026 til prosjekter som vil ta flere år å fullføre. Noen av prosjektene som får tilsagn i år, strekker seg så langt som til 2036.
Kirkebevaringsfondet har en tilsagnsfullmakt som sier at det totalt på drift og tilskudd kan utbetales 500 millioner 2024-kroner i året i perioden 2024–2054.