7. desember ble Stig Lægdene vigslet til landets nordligste biskop, i Nord-Hålogaland. 64-åringen ble løftet fram i en fullsatt Tromsø domkirke, med Kong Harald, Stortingets visepresident, næringsministeren, biskoper fra inn- og utland og en rekke andre gjester til stede.
I vakkert vintervær var den nye biskopen glad for å kunne preke over dagens tekst i Johannes 14. «hos Gud er det mange rom. Så vær ikke redd.»
– Dette er et frigjørende budskap inn mot jul, i adventstiden, og ikke minst i vårt bispedømme med så mange ulike tradisjoner og kulturer. Bispedømmet hvor tre stammer møtes; det kvenske, det samiske og det norske, som virkelig preger landsdelen, og hvor de samiske og kvenske rommene dessverre har vært snevret inn i en lang fornorskningsperiode som griper inn i nåtiden.
Lægdene snakket om en landsdel med mange nasjoner representert og innbyggere fra 138 land.
– Her er det en smeltedigel av kulturer, språk, religioner og tradisjoner og samtidig stor romslig folkekirkelighet med en praktisk og jordnær tro. Da er det godt Jesus sier det er mange rom.
Må ikke være enige
– Jesus sier ikke; dere må være enige, nei, noen kapitler lengre ut i dette evangeliet etter Johannes ber Jesus for kirka. Han ber ikke om enighet, heller ikke at de skal like hverandre, men at troende skal være ett – at de «kjenner deg, den eneste sanne Gud, og han du har sendt, Jesus Kristus». I kirke, samfunn, verden og familien må vi øve oss i å tåle hverandre også når vi er dypt uenige. Og kirka er ikke et meningsfellesskap, heldigvis. Vi er et trosfellesskap med mange rom, og de rommene er ikke mine private, men Guds, fortsatte biskopen i sin preken.
Fra sør til nord
Den nye biskopen vokste opp i Grimstad, men har hatt Tromsø som base hele sin kirkelige tjeneste og voksne liv, siden 1989. Han var leder og bymisjonsprest i Kirkens bymisjon, før han ble rektor på KUN, Kirkelig undervisningssenter i nord. Han har også vært menighetsprest i flere menigheter i Tromsø domprosti, og vært domprost i Tromsø de siste åtte årene.
I sin preken snakket han om hvordan det å være kristen, er å ha Gud ved sin side, uansett hvor man er. Og å være der for andre.
– Å være kristen er å høre til en framtid og en nåtid, ja egentlig også en fortid, hvor Gud er til stede med mange rom og med den dypeste kjærlighet til deg og meg. Men han sier ikke: alt er greit – alt du holder på med er fint! Nei, vis barmhjertighet, utøv rettferdighet, tenk på andre enn deg selv, del ut mat, gi ulltepper og husrom, ikke gi noen opp, besøk ensomme, elsk din neste, og vit at det er selve grunnmuren i den kristne tro, vit og tro at det er mange rom hos Gud – for andres liv og for ditt liv, med alt det merkelige du har i bagasjen. Det er rom der, og var det ikke slik hadde jeg sagt dere det. Og jeg kommer tilbake og tar dere til meg. Men nå, når dere går på veien, så er jeg også der – ett skritt ved siden av deg, sa Lægdene.
En varm biskop
Stig Lægdene er den åttende biskopen i Nord-Hålogaland, og i vigslingsgudstjenester er det preses Olav Fykse Tveit som vigsler den nye biskopen til tjenesten.
– Som biskop skal du oppmuntre, men også myndiggjøre andre til å vende seg til Gud. I bønn lar vi det som er i oss, av gleder og sorger, av klager og håp, komme til uttrykk. Det er typisk for den kristne bønnetradisjonen, som vi har arvet fra den jødiske, slik vi har det i Salmene i Det gamle testamentet. Med og uten ord.
– Selve ordet "biskop" betyr "den som ser". Biskopen skal se de andre. Det er med bønnens blikk du skal se dem. Bønn er å ha de andre i våre tanker og omsorg. Om øynene er åpne eller ikke. Bønn er et av de sterkeste og tydeligste uttrykkene for solidaritet, at vi virkelig bryr oss om hverandre.
Relasjoner gjennom bønn
Preses snakket også om den nye biskopens engasjement for andre.
– Det er krevende å la andres nød og kriser være en del av vårt liv. Men du er ikkje redd for det. Som biskop skal du gi mennesker mot til å å se både seg selv og andres liv med troen, håpet og kjærlighetens blikk. Alt dette blir forsterket med bønn. Vi vet ikke hva våre bønner gjør med Gud, Men vi vet en god del om hva bønnene gjør med relasjonene mellom oss. Vi kan merke hva det betyr når noen sier de vil be for oss når det røyner på. -den dagen kongen talte til et covid-kuet folk og sa a vi var i hans tanker og bønner, forsterke det båndene som allerede var mellom Kongen og folket på en spesiell måte. I kirken ber vi for Kongen og hans hus, og for alle som har fått lederansvar mellom oss. Som biskop skal du gjennom bønn og arbeid få åpne veien til Gud - og til andre. Det ber vi om i dag. Lykke til med det!
Fra vigslingsgudstjenesten i Tromsø (Foto: Den norske kirke)
