– Kanskje bærer du på en spesiell sorg akkurat i år, for en du er glad i som er gått bort. Da kan det å lage en krans være en fin måte å bearbeide sorgen på. Du kan fylle den med kjærlighet mens du binder, sier diakon i Ullensaker menighet, Marianne Kraft Muri til kveldens fremmøtte.
Ved allehelgen har mange som tradisjon å gå på kirkegården, tenne lys og gjerne legge ned en krans for å minnes de døde. Det er som regel flest kjøpekranser å se, men det er både hyggelig og enkelt å lage sin egen krans.
Konsentrert stillhet
I Ullensaker vil tilfeldighetene at to i staben er utdannet blomsterdekoratører, og deltakerne på kveldens kranseverksted er derfor i trygge hender. I forkant har kirketjenerne Marit Lauten Kopperud og Toril Riseng samlet røde kornellgrener, store grankongler, lerkegrener, mose og furukvister fra kirkegården. I tillegg har de sørget for at alle deltakerne får en halmkrans som de kan binde materialene rundt. Det tar bare et par minutter med instruksjon, og så er deltakerne i gang. Ingen har noe særlig erfaring med å binde krans, og en konsentrert stillhet senker seg raskt over rommet. Kun lyden av raslende kvister og klippingen fra grensakser er å høre.
– Jeg glemte nesten hvor jeg var mens jeg ble sittende og jobbe med kransen min, smiler Anette Gutman (30). Hun forteller at hun lager kransen til moren sin, som for tiden går gjennom et rehabiliteringsopphold:
– Mamma har mistet så mye av familien sin, og særlig tiden rundt jul er tung for henne hvert år. Så jeg prøver å være der for henne i sorgen. Mens jeg jobbet med kransen, tenkte jeg på mamma, og på bestemor og bestefar i Latvia. De er borte nå, men de tok mye vare på meg da jeg var liten mens mamma var i Norge. Jeg har så mange gode minner med dem.
Opplever mestring
Anette, som ikke kjenner noen av de andre deltakerne fra før, synes det er veldig fint at kirken arrangerer aktiviteter som kranseverkstedet.
– De aller fleste har noe vanskelig som de går gjennom. Da er det veldig fint å møtes og gjøre noe praktisk sammen. Da slipper du å være alene med tankene. Du kan være sammen med andre og gjøre ting, og trenger ikke snakke engang. Det var veldig fint at det også kunne være helt stille! Jeg går ofte alene på gudstjeneste også, og opplever at det er veldig fint, smiler hun.
Selv om Anette aldri hadde laget krans før, syntes hun ikke det var vanskelig.
– Jeg kjente på mestring mens jeg holdt på. Tenk at jeg kunne lage en krans uten å ha gjort det før! Det var fint å sitte sammen med andre og lære noe nytt, og inspirerende å se på de andres kranser.
Har truffet en nerve
Diakon Marianne Kraft Muri forteller at det er andre gang menigheten arrangerer kranseverksted.
– Både i fjor og i år har vi sett at det kommer mennesker som ikke tar del i andre av menighetens tilbud. Det har tydeligvis truffet en nerve, for det er mange flere her enn på kaféen vi arrangerer samtidig, smiler hun, og fortsetter:
– Det er så mange måter å bearbeide sorg på. For noen kan en slik praktisk aktivitet være en måte å komme seg ut av isolasjon og finne en vei inn til andre fellesskap i kirken. Mange som mister en livspartner, må nyorientere seg: Hva skal jeg gjøre resten av livet mitt nå som mannen min er borte, og vi bare hadde felles venner? Hvem er jeg nå, og hvor skal jeg finne nye venner? Tiltak som kranseverkstedet kan være en vei inn i noe nytt for mange.
Selv om Marianne er så heldig å ha kolleger med fagkunnskap om kranser, understreker hun at dette er noe som flere menigheter enkelt kan gjennomføre.
– Det viktigste er at du har noen som liker å holde med på det, og som er litt fingernem. Da kan jeg som diakon fokusere på å organisere og på småprat underveis. Finn materialer og kjøp halmkranser, og ha en pause underveis med litt te, kaffe og kake. Det trenger ikke være mer avansert enn det!
På kransverkstedet er tre av deltakerne fra den katolske kirken. Marianne understreker at det er fint å samarbeide med andre menigheter eller organisasjoner i lokalsamfunnet.
– Det å knytte til seg samarbeidspartnere kan være med på å gjøre terskelen enda litt lavere.
Allehelgen i kirker over hele landet
I kirker i hele landet markeres allehelgen på ulike måter. Det er konserter, temakvelder om sorg, minnegudstjenester og andre arrangementer. Anette ser frem til å besøke kirken i helgen.
På allehelgen skal jeg på konsert i Skedsmo kirke og tenne lys sammen med en annen person som også har mistet en nær bekjent. Det blir en fin stund sammen.
Fra kranseverksted før allehelgen (Foto: Den norske kirke/Helene Moe Slinning)
