Gudstjenester i samarbeid mellom skolen og kirken har lange tradisjoner i Norge, og hvert år deltar mer enn 400 000 elever på en skolegudstjeneste.
En skolegudstjeneste er noe annet enn en skoletime. Den gir elevene en mulighet til å oppleve en gudstjeneste og forstå de tradisjonene som har vært en del av vårt samfunn i generasjoner. Skolegudstjenesten kan gi elevene en bedre forståelse av den kristne og kjente julesalmer, som fortsatt er viktig for mange.
Hvorfor skolegudstjenester?
Overordnet del av læreplanverket sier at innsikt i historie og kultur er viktig for elevenes identitet, og at det skaper tilhørighet til samfunnet.
«Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv (…)» står det i avsnitt 1.2 av Overordnet del.
Skoleåret med fridager og ferie er knyttet opp til de kristne høytidene som påske, pinse, Kristi himmelfartsdag og jul. Å delta på gudstjeneste eller andre opplegg i kirken, kan bidra til å øke forståelsen av disse høytidene.
Hvordan gjennomføres skolegudstjenester?
- Den norske kirke inviterer skoler til å delta på skolegudstjenester. Det er opp til rektor og skoleeier å takke ja til invitasjonen, i dialog med foreldre.
- Kirken ønsker å involvere skolen i planleggingen og gjennomføringen av gudstjenesten. Ofte bidrar elever med skuespill, sang eller lystenning underveis.
- Utdanningsdirektoratet (Udir) har en veiledning for skolegudstjenester som beskriver hvilke forutsetninger som må være på plass. Den slår fast at skolegudstjenester ikke er i strid med forbudet mot forkynnelse.
- Veilederen sier blant annet at gudstjenesten ikke skal være en avslutning, at det skal være frivillig å delta og at det skal være et likeverdig pedagogisk alternativ for de som ikke ønsker å delta.