Fra enkeltoppgaver til fellesskap
I mange år ble kirkeverter og tekstlesere satt opp på lister av kirkekontoret. Ordningen fungerte, men krevde mye administrasjon og ga ikke nødvendigvis de frivillige en følelse av å høre til i et fellesskap.
I 2017 tok frivillig Stein Mydske kontakt med Hæge Jansson etter å ha blitt inspirert av arbeidet med gudstjenesteteam i Oppsal kirke i Oslo. Sammen ønsket de å undersøke om en lignende modell kunne fungere i Glemmen. Initiativet ble godt mottatt av staben, og arbeidet med å etablere faste team kom raskt i gang.
Målet var å skape en ordning som både ivaretok de frivillige og gjorde gudstjenestearbeidet mer forutsigbart for ansatte. Resultatet ble fire gudstjenesteteam med ansvar for oppgaver som klokkertjeneste, tekstlesing, kirkevertskap, dåpsvert og kirkeskyss.
Personlig rekruttering ga resultater
For å fylle teamene gikk Stein og Hæge grundig til verks. De fant fram gamle lister over tidligere menighetsrådsmedlemmer, frivillige i korene, medarbeidere i barnearbeidet og andre som hadde vært engasjert i menigheten gjennom årene.
Like viktig var de personlige samtalene. Mange ble spurt direkte om de kunne tenke seg å være med, og flere vanlige gudstjenestedeltakere ble invitert inn i arbeidet. Satsingen lyktes. I dag teller gudstjenesteteamene 48 frivillige.
Erfaringen fra Glemmen viser at rekruttering ofte handler mindre om annonsering og mer om å bli sett og spurt.
Gode strukturer skaper trygghet
En viktig nøkkel til suksessen har vært tydelige rammer og god organisering. Arbeidet ledes av en komité bestående av en representant for de frivillige, en representant oppnevnt av menighetsrådet og soknepresten. Komiteen planlegger og fordeler hvilke team som har hvilke gudstjenester de nærmeste månedene.
Tre ganger årlig samles alle de frivillige til teamsamlinger. Kveldene starter med tidebønn eller aftensang før deltakerne får faglig og åndelig påfyll, ofte ved soknepresten. Deretter møtes teamene og fordeler hvem som stiller de dagene teamet har tjeneste. Det er flere på hvert team enn det er oppgaver til hver søndag, noe som bidrar til større fleksibilitet for de frivillige.
Samlingene er også viktige møteplasser for fellesskap. Over kaffe og enkel servering blir det rom for samtaler, innspill og idéutveksling. Frivillige får mulighet til å påvirke både organiseringen og utviklingen av gudstjenestelivet.
Gudstjenesten feires sammen
Når søndagen kommer, er forberedelsene allerede godt i gang. De frivillige har mottatt informasjon, tekster og oppgaver på forhånd. Før gudstjenesten møtes alle til en kort gjennomgang, slik at både ansatte og frivillige er trygge på sine roller.
Ordningen har gitt gevinster på flere nivåer. Prestene og de ansatte opplever større forutsigbarhet, mens de frivillige kjenner på eierskap og tilhørighet. Gudstjenesten blir ikke noe noen arrangerer for andre, men noe menigheten feirer sammen.
Mange av de frivillige er pensjonister, men teamene består også av mennesker i ulike aldre og livssituasjoner. Rekruttering er derfor et kontinuerlig arbeid, der både ansatte og frivillige er oppmerksomme på hvem som kan ha glede av å bli en del av fellesskapet.
En modell til inspirasjon
Erfaringene fra Glemmen kirke viser at en relativt enkel organisering kan få stor betydning for menighetslivet. Gjennom faste team, tydelige ansvarsforhold og gode møteplasser har menigheten bygget et fellesskap som styrker både gudstjenesten og de menneskene som deltar i den.
For menigheter som ønsker å styrke frivilligheten og skape større engasjement rundt gudstjenesten, kan gudstjenesteteamene i Glemmen være en modell til inspirasjon.
Bildet viser tjenestegjørende ved gudstjeneste i Glemmen kirke søndag 26. juli 2026. Fra venster ser vi: Sokneprest Bent Erik Hodnebrog, orgelelev ved Egil Hovlandakademiet Maria Huslid, frivillig nattverdsprest Frank Oterholt, klokker Hild Marit Hulaas, tekstleser Margaretha Simons, kirketjener Eva Hellingsæther, kirkeverter Sylvi Lillegård, Stein-Øyvind Jørstad og Eline Kalsnes Jørstad.
Foto: Kantor Trond Gilberg