Nasjonal minoritet
I likhet med flere europeiske land, har også Norge hatt strenge restriksjoner for jøders adgang til å bo og arbeide i landet. Der andre land på begynnelsen av 1800-tallet lettet på disse restriksjonene, gikk Norges grunnlov fra 1814 en annen vei: § 2 fastlo at «jøder ere femdeles udelukkede fra Adgang til Riget». Denne bestemmelsen ble opphevet i 1851, og fra slutten av 1800-tallet ble det en liten, men viktig og varig, jødisk minoritet i Norge. Denne minoriteten ble utsatt for antisemittisme også i Norge, med det fatale Holocaust som bunnpunkt.
I forkant av andre verdenskrig utgjorde den jødiske minoriteten i Norge om lag 2 100 personer. Ved folketellingen i 1956 ble det registrert 559 jøder. I dag bor det omtrent 1 500 jøder i Norge.
Jøder fikk status som nasjonal minoritet i Norge i 1998.
Les mer om jøder og jødedom på jødedommen.no og religioner.no.
Kirken og jødene
Jesus var jøde, og kristendommen begynte som en retning innenfor den jødedommen som var i Israel på Jesu tid. På den ene siden er de to religionene nært beslektet, både i troen på Gud, med til dels like religiøse tekster og i religiøse praksiser. På den annen side skiller de seg i synet på Jesus som Messias, og kristendommen utviklet seg til en egen religion.
Gjennom historien, særlig i vår vestlige kulturkrets, har negative og hatefulle holdninger og handlinger overfør jøder vært fremtredende. Slik har forholdet mellom kristendom og jødedom vært svært sammensatt: Kirken bærer med seg en historie hvor man har bidratt til antisemittisme. De siste tiårene har man igjen blitt mer oppmerksom på hva som forener jødedom og kristendom heller enn hva som skiller de to, og Den norske kirke er forpliktet på å motvirke antisemittisme.
Den norske kirke i møte med jødedom og jøder
Bispemøtet og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke oppnevnte i 2021 et utvalg som fikk i oppgave å utrede teologiske og praktiske perspektiver på Den norske kirkes relasjon til jøder og jødedom. Utredningen ble presentert 5. april 2024.
I mandatet for utvalget het det at de skulle tematisere
- kirkens selvforståelse i møte med jødedom,
- forståelser av det jødiske folk, landet og Israel,
- missiologiske spørsmål,
- kirken og antisemittisme,
- kristensionisme og kristnes støtte til sionisme.
Utvalget drøftet de viktigste nåtidige spørsmålene knyttet til hvert av de angitte temaområdene. Utredningen inneholdt konkrete anbefalinger, forslag til tiltak eller andre oppfølginger for Den norske kirke.
Hele utredningen kan leses her.
Deportasjonsdagen
Den 26. november 1942 ble 529 jøder deportert fra Norge med skipet M/S Donau. Senere gikk det flere skip fra Norge, og totalt ble 773 norske jøder drept under andre verdenskrig.
For å minnes de norske jødene som ble drept, har Bispemøtet anbefalt at menigheter i Den norske kirke markerer deportasjonsdagen. Ressurser til markering i menigheten er også gjort tilgjengelig.
Holocaustdagen
27. januar 1945 ble fangene i konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau befridd av sovjetiske soldater. Datoen har blitt en internasjonal dag for å minnes ofrene for Holocaust. Seks millioner jøder, flere hundre tusen rom og romani og et stort antall funksjonshemmede, homofile og politiske fanger ble ofre for nazistenes folkemord.
Mange menigheter markerer denne dagen til minne om ofrene.
Dialog
I motsetning til de øvrige nasjonale minoritetene i Norge, som har kristendommen og tilknytning til Den norske kirke som sitt historiske religiøse utgangspunkt, er det jødiske religiøse liv i Norge naturlig en egen religion, organisert i Det mosaiske trossamfund i Oslo, Det jødiske samfunn i Trondheim og Det jødiske samfunn i Bergen.
Det er et mål for Den norske kirke å ivareta en god dialog med jødiske miljøer, og mye av kontakten skjer gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynsorganisasjoner.
Israel og Palestina
Krig og konflikt i Israel og Palestina er ofte i berøring med det jødiske også her i Norge, og på ulikt vis spiller dette også inn i Den norske kirkes arbeid. For Den norske kirke er det viktig å fremheve at en forpliktelse på, og arbeid for, å motvirke antisemittisme ikke står i motsetning til et engasjement for fred i Israel og Palestina.
Den norske kirke har en lang tradisjon for å engasjere seg i dette arbeidet, ikke minst fordi kirken også har en søsterkirke, The Evangelical Lutheran Church in Jordan and the Holy Land, i området. Mellomkirkelig råds strategi for Midtøsten finner du her.