Den nye soknepresten i Hernes, Nordskogbygda og Sørskogbygda er engasjert i kirken, i folk og i musikk. Han finner særlig glede i å møte mennesker i alle aldre og i ulike faser av livet – enten det handler om bekymring, sorg eller stor glede. I rollen som sokneprest vil han ha ansvar for gudstjenester, kirkelige handlinger og oppfølging av mennesker i alle livssituasjoner.
Roman Michelfelder kommer opprinnelig fra Tyskland, men da kona fikk jobb i Elverum i 2024, flyttet hele familien til Norge. Med sine tre barn har de funnet seg godt til rette og trives i sitt nye hjem. "Nå ser jeg frem til å bli en del av lokalsamfunnet, og til å ta fatt på oppgaven som sokneprest", sier Michelfelder.
Han begynner i jobben 1. april, og innsettes i Hernes kirke 1. påskedag kl. 13.00.
Hernes barnekor synger i Hernes kirke. Foto: Kirken i Elverum.
Roman forteller
De siste sju årene har jeg arbeidet som sokneprest i Köln. Før det underviste jeg studenter i kirkehistorie ved universitetene i Bonn og Köln. Gjennom mine år i prestetjenesten har jeg vært særlig opptatt av å skape gode møteplasser for mennesker i alle livsfaser. For meg er kirken et rom for både tro og tvil, for kultur og hverdagsliv – et sted der hele livet får plass.
Språket vil nok være en liten utfordring innimellom i starten. Av og til vil jeg sikkert lete etter de riktige norske ordene. Men kanskje er det også en fordel: Å lytte mer enn man snakker, er sjelden feil i møte med nye mennesker. Med tålmodighet, gjensidig forståelse – og gjerne litt humor – tror jeg vi vil få mange gode opplevelser sammen.
Det som motiverer meg mest i prestetjenesten, er møtet med mennesker. Jeg er nysgjerrig på folks historier og opptatt av samtalen som et bærende element i tjenesten. Tilliten man får som prest – både i livets gode og i de vonde og sårbare øyeblikkene – er en stor gave. Den ønsker jeg å møtes med ydmykhet og respekt. For meg handler det å være sokneprest først og fremst om å bygge relasjoner og å være en nærværende samtalepartner.
Jeg ønsker å samarbeide tett med alle som er engasjert i kirken – frivillige, ansatte, lag og foreninger – og bidra med min erfaring, kunnskap og entusiasme. Jeg er glad i kristen tradisjon og kultur, og håper å kunne inspirere både unge og eldre. Samtidig ønsker jeg at kirkene skal være trygge rom for møter preget av gjensidig respekt, åpenhet og fellesskap.
Nordskogbygda kirke fra 1873. Foto: Fra Nordskogbygda menighet sin Facebookside.
Kirkene i Hernes, Sørskogbygda og Nordskogbygda har jeg allerede fått et lite innblikk i, og jeg opplever dem som viktige samlingspunkter i hver sin bygd. Det er tydelig at folk her er glad i kirken sin, og at alle tre kirkene bidrar til en sterk fellesskapsfølelse. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med hver enkelt menighet, og ikke minst til å bidra i den vakre steinkirken i Hernes med sin fine akustikk, og i de varmt og kjærlig utformede tvillingkirkene i Sørskogbygda og Nordskogbygda.
På fritiden er jeg glad i musikk, og er glad for å synge i et av de mange korene i Elverum. Musikk betyr mye for meg – både for sjelen og for fellesskapet. Jeg liker også å lese og dra på turer med familien.
Jeg ser virkelig frem til å bli en del av menighetene i Hernes, Sørskogbygda og Nordskogbygda, og til alt vi skal få til sammen.