– Vi ville få tydelig fram hvem som gjør hva
Da Enebakk startet arbeidet med å utvikle en lokal samarbeidsavtale, var målet å skape større forutsigbarhet og en felles forståelse av roller og ansvar. Sammen med sokneprestBent Erik Arnesen, prost Espen Hasle deltok Grete Dihle i et prosjekt ledet av Borg bispedømmekontor. Resultatet ble en konkret avtale som beskriver hvordan samledelse skal fungere i praksis i Enebakk.
– Bakgrunnen var et ønske om å tydeliggjøre grensene og grenseflatene mellom rollene. Jeg har hatt en oppfatning av at samledelse i kirken ikke kan praktiseres likt i de ulike arbeidsfellesskap. Det er stor forskjell mellom fellesråd og ettsoknskommuner og det er store forskjeller mellom små og store enheter. Jeg opplever at vi i denne prosessen har fått en forståelse, både internt og eksternt, for disse ulikhetene, og at det var behov for en lokal samarbeidsavtale for Enebakk hvor prost, sokneprest og kirkeverge har fått fram hvem som gjør hva, og hvorfor. Når ansvar og forventninger er avklart, blir det lettere å samarbeide godt, sier Grete Dihle.
Avtalen beskriver blant annet hvordan kirkeverge, sokneprest og prost samarbeider om strategiske prioriteringer, beredskap, deltakelse i møter med kommunen og saksbehandling til menighetsrådet.
Bygger tillit og forebygger konflikter
Erfaringene fra prosessen har vært tydelige. I presentasjonen fra arbeidet peker deltakerne på at de har lykkes med å skape avklaringer, tydeligere ansvarsbeskrivelser og større ryddighet i samarbeidet. De mener også at arbeidet forebygger uklarhet og konflikter og legger til rette for mer effektivt arbeid.
– Mange konflikter oppstår fordi roller og forventninger ikke er tilstrekkelig avklart. Ved å snakke grundig sammen om ansvar og myndighet, bygger vi tillit og forståelse. Da blir det også enklere å håndtere krevende saker når de oppstår, sier Grete Dihle.
Hun understreker at prosessen ikke først og fremst handlet om å lage et dokument, men om å skape en felles forståelse mellom lederne.
– Selve samtalene var kanskje vel så viktige som avtalen. Vi fikk anledning til å lytte til hverandre og se helheten i oppdraget vårt.
Verdien av å gå sakte
Noe av det viktigste Enebakk har lært, er at gode prosesser tar tid. Deltakerne trekker fram at det har vært nyttig å utvikle en felles forståelse av premissene for samarbeid og roller, og at det har verdi å «gå sakte».
– Vi lever i en hverdag med mange oppgaver og høyt tempo, men dette arbeidet viste oss at det lønner seg å sette av tid til refleksjon og avklaringer. Når grunnmuren er god, blir samarbeidet lettere i det daglige, sier Grete Dihle.
Hun mener erfaringene fra Enebakk kan være relevante også for andre ettsoknskommuner.
– Verktøyet kan tilpasses lokale forhold, men prinsippet er det samme overalt: Jo bedre man snakker sammen, desto lettere er det å lykkes som organisasjon.
En modell for framtiden
Den lokale samarbeidsavtalen skal evalueres årlig og videreutvikles ved behov. Målet er å sikre en samledelse som bidrar til god ressursutnyttelse, tydelig ledelse og et best mulig tjenestetilbud i lokalkirken.
For Grete Dihle er den viktigste gevinsten at lederne nå står sterkere sammen.
– Vi vil hverandre vel og ønsker å lykkes sammen. Når vi har en felles forståelse av oppdraget og rollene våre, blir det lettere å være én ledelse – også når vi er uenige i enkeltsaker, sier hun.
Kirkevergen er også glad for at arbeidet med prosessledelse kan videreføres på andre områder. - Vi bruker kunnskapen om prosessledelse også i annet arbeid i menigheten.
Om prosjektet kirkefaglig samledelse
Denne piloten er en del av prosjektet Kirkefaglig samledelse i Borg (2024–2026). Gjennom fem pilotprosesser prøvde Borg bispedømme ut prosessledelse som verktøy for samledelse. Målet var å styrke samarbeid, rolleforståelse og medvirkning mellom ledere i alle arbeidsgiverlinjer og valgte råd. Erfaringene deles høsten 2026 med menigheter, prostier og fellesråd i hele Borg.