Jeg møtte damene i syklubben en mandag ettermiddag i slutten av april mens de svingte raka på Sødorp kyrkjegard. De viser at de har et godt samspill mens vi er sammen på kyrkjegarden. Det tar ikke lang tid å finne formasjon for fotoshoot. Damene i Småskavla kunne godt drevet med lagsport – noe jeg ikke spør om.
Hvorfor dugnad på en kyrkjegard? Anni Merete, som er primusmotor for dugnaden, er i tillegg lærer på Sør-Fron, og medlem i Soknerådet i Sødorp. Hun bor i Nord-Fron. Og damene i klubben har felles tilhørighet til Sødorp kyrkje og kyrkjegard på mange måter. De er døpt og konfirmert der, og så drar de kjensel på navn som fått reist sitt minne her. Minner som på en eller annen måte rører noe i dem, om noe som var før.
Mødrene til damene hadde opprinnelig en syklubb som het Skravla. Nå er de som fører tradisjonen videre med Småskravla.
Å kjenne forpliktelse til lokal innsats er en ting, men dugnad er så mye mer, kan Anni Merethe fortelle. Jeg aner en god stemning mellom dem og skjønner at de har mye humor i sammen, også på en arena som er sted for sorg. Også her finner damene tid til å snakke med hverandre. Mens de lar riva gå, får samtalene de fører på kyrkjegarden mening. Arbeidet de legger ned i sammen her blir som en slags terapi, sier hun. Så får vi se, tro og håpe på at kyrkjegardsterapi er kommet for å bli.
Intervju og bilde: P. Ø. Fredin