Mandag 9. november startet COP31, som er FNs klimatoppmøte. Det skjer i Tyrkia og varer frem til 20. november. Fra Den norske kirke var Einar Tjelle, generalsekretær i Mellomkirkelig råd til stede sammen med flere fra Kirkenes verdensråd (KV).
– Hver tidel av global temperatur-økning vi klarer å unngå, betyr mye for mennesker og natur, og også våre etterkommere. Derfor er det avgjørende at verdens land fortsetter å møtes, skjerper ambisjonene og omsetter ordene i handling, forteller Tjelle.
Les hva han skriver om klimatoppmøtet her:
Klimatoppmøtet er nå inne i den siste uka og avsluttes til helgen.
Klarer disse møtene å løse klimakrisen? Nei, ikke alene. Men jeg mener det er avgjørende at verdens nasjoner faktisk samles rundt samme FN-bord når vår tids kanskje største og mest komplekse krise skal håndteres. Enda viktigere er at ordene blir omsatt til handling.
Alvor og endring
Ja, det går altfor sakte. Dagens utslippsplaner styrer mot rundt 2,7 graders oppvarming innen 2100. Målet fra Parisavtalen er å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Vi er allerede svært nær dette nivået. Derfor må ambisjonene opp, planene skjerpes og løftene gjennomføres.
En avgjørende oppgave er å omstille verdens energisystem fra fossil til fornybar energi, slik landene ble enige om på klimatoppmøtet i Dubai i 2023. Her har rike oljenasjoner som Norge en betydelig hjemmelekse. De store krigene, krevende dyrtid og polarisering bidrar dessverre til en nærsynthet hos mange, som utsetter viktige endringer som må gjøres.
Samtidig finnes det lyspunkter. Om lag en firedel av nye biler som selges globalt, er nå elektriske. I Norge er andelen nær 98 prosent. Det skjer mye positivt innen teknologi, næringsliv og utvikling av grønne løsninger. Hver tidel av en grad vi klarer å hente inn, betyr en vesentlig forskjell – særlig for mennesker og samfunn som rammes hardest av klimaendringene. I Tyrkia møtte jeg mennesker fra Stillehavsøyene, Bangladesh, Sudan og mange andre steder hvor klimaendringene allerede er dramatiske. For kirkefolk fra disse landene er det å ikke oppgi 1,5 graders målet viktig. Og ikke minst bidra raust til klimafinansiering og «tap og skade-fondet» som kan avhjelpe noe av den mest dramatiske omstillingen.
Klimatoppmøtene skaper også viktige ringvirkninger. Forskningen gir stadig sikrere kunnskap, næringslivet investerer i nye løsninger, og urfolks kunnskap om skog, hav og naturvern får økt oppmerksomhet. Parisavtalens system med jevnlige gjennomganger hvert femte år og skjerpede nasjonale klimamål gir dessuten verden nye muligheter til å øke innsatsen. En slik ny «global vareopptelling» begynner neste år.
Hva er så kirkers og religionenes rolle i dette arbeidet?
Religion kan være en passiv eller til og med kontraproduktiv kraft.
Men tro og livssyn kan også bidra med noe viktig: bevissthet om sammenhengene i skaperverket, etisk ansvar og mobilisering for framtidige generasjoner. Kirkens verdensråd samlet også i år en rekke kirkedelegater fra mange ulike kirker og land, som har et unikt globalt grasrot-nettverk.
På COP31 møter vi blant annet muslimske aktører som arbeider med å gjøre tusenvis av moskeer mer miljøvennlige, kirkefolk som lar seg inspirere av pave Frans' miljøencyklika Laudato si', og buddhister som løfter fram sammenhengen mellom etikk og praksis.
Vår lille interreligiøse delegasjon, i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er særlig opptatt av dette etiske perspektivet og det strategiske potensialet som religioner og trosbaserte organisasjoner representerer.
Vi tror ulike sektorer og arbeidslag kan og må utfylle hverandre. Tro og livssyn kan ikke erstatte politikk, vitenskap, næringsliv eller teknologi, men kan bidra til å mobilisere mennesker og styrke viljen til omstilling.
Oppgaven er stor. Og et møysommelig men viktig forhandlingsarbeid avsluttes til helgen i Tyrkia. Men vi er mange som arbeider i samme retning. Det gir grunn til å ikke gi opp, men å bygge håp for framtida, sammen.
Einar Tjelle
Trykk her for å lese mer om Kirkenes verdensråd tilstedeværelse på deres nettsider.


