Regjeringen har sendt på høring en rapport om mulige endringer i ordningen som regulerer hvordan tros- og livssynssamfunn finansieres. Et ekspertutvalg pekte på tre ulike modeller som grunnlag for justering av ordningen.
– Hvis finansieringsordningen skal endres, må det være modell A som ligger til grunn. Det ivaretar alle tros- og livssynssamfunn og likebehandlingsprinsippet på den beste måten.
Det sier Harald Hegstad, leder i Kirkerådet. Samtidig er Hegstad og Kirkerådet tydelige på at det ikke er behov for å gjøre større endringer:
– Det er bred enighet om mye blant aktørene i sektoren. Vi er enige om at det er et gode for hele samfunnet med en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, finansiert av fellesskapet.
Viktig med forutsigbar finansiering
Fredag 30. januar vedtok Kirkerådet sitt høringssvar til Barne- og familiedepartementet, om mulige endringer i finansieringsordningen. Les høringsuttalelsen fra Kirkerådet her (pdf).
– Den norske kirkes mål er en ordning som er forutsigbar, god for hele samfunnet og ivaretar Den norske kirke og alle tros- og livssynssamfunn, mener Hegstad.
Høringen er på bakgrunn av rapport fra ekspertutvalget om tilskuddsordning for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
Ønsker ikke radikale endringer
En av modellene til ekspertutvalget innebærer radikale endringer.
– Modell A er en videreføring av dagens modell, mens modell C vil skape stor usikkerhet. Den legger opp til en stor omveltning av hele finansieringsordningen, som vil bryte med en lang tradisjon i tros- og livssynspolitikken, sier Hegstad.
Den norske kirke foretrekker derfor modell A. Den innebærer en oppdatering av hva som inkluderes når støtten til andre tros- og livssynssamfunn regnes ut.
– Modell A bygger videre på en modell som har bidratt til tillit og samarbeid i tros- og livssynssektoren, snarere enn konkurranse og konflikt. Samtidig åpner den for eventuelle justeringer for å ivareta likebehandling av det som er likt mellom tros- og livssynsamfunnene. Modell C legger opp til en stor omveltning, og er uaktuell for oss. Vi ser heller ikke modell B som en aktuell løsning, sier Hegstad.
Les sammendrag av høringssvaret her
Den norske kirke mener dagens finansieringsordning er god og forutsigbar. Dersom det skal vurderes justeringer i ordningen, er det avgjørende for Den norske kirke at resultatet får bred politisk legitimitet og oppleves som gjenkjennelig og rettferdig for både staten, sektoren og befolkningen. Dersom deler av finansieringsordningen skal endres, er Den norske kirke åpen for dette, gitt at visse hensyn ivaretas og at justeringene i hovedsak løses innenfor dagens lovverk.
En justert modell må sikre en fortsatt sterk offentlig finansiering som muliggjør reell religionsfrihet og religionsutøvelse for alle, og at Den norske kirke kan opprettholde sin landsdekkende tilstedeværelse og videreføre virksomheten på dagens nivå som grunnlovsfestet folkekirke.
Den norske kirke legger til grunn at Grunnloven § 16 både gir staten en særskilt plikt til å understøtte Den norske kirke som folkekirke og en plikt til å understøtte øvrige tros- og livssynssamfunn «på lik linje». «På lik linje» forstås som rettferdig likebehandling av det som er likt, og saklig begrunnet forskjellsbehandling der oppgaver og ansvar er ulike. Den norske kirke deler ikke ekspertutvalgets forslag til nytolkning av folkekirkeoppdraget, der støtten til kirken deles i en «folkekirkedel» etter § 16 andre punktum og en «trossamfunnsdel» etter fjerde punktum. Det å være folkekirke og trossamfunn er to sider av samme sak; alt Den norske kirke gjør, gjør vi som folkekirke, og § 16 fjerde punktum forstås derfor som en bestemmelse om støtte til andre tros- og livssynssamfunn på lik linje med Den norske kirke og mellom alle tros- og livssynssamfunn, ikke som grunnlag for å splitte støtten.
På denne bakgrunn mener Den norske kirke at videre arbeid bør ta utgangspunkt i modell A, med justeringer i beregningsgrunnlaget. Justeringene bør tydeliggjøre skillet mellom virksomhet rettet mot det daglige kirke- og menighetsliv og oppgaver som Den norske kirke utfører på vegne av storsamfunnet. Oppgaver som følger av særskilt samfunnsansvar bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget for øvrige tros- og livssynssamfunn. Det forutsettes samtidig at et eventuelt uttrekk av midler til marginal infrastruktur følges opp med etablering av en nasjonal, søkbar tilskuddsordning for seremonirom og bygg for andre tros- og livssynssamfunn, beregnet forholdsmessig ut fra det som tas ut. Dette vil kunne ivareta både politisk og økonomisk bærekraft samt rettferdig likebehandling av det som er likt.
Den norske kirke vil fraråde at endringer i beregningsgrunnlaget samtidig brukes til å tvinge gjennom organisasjonsmessige endringer, slik ekspertutvalget skisserer for institusjonsprester. Slike spørsmål ligger utenfor utvalgets mandat, er ikke behandlet gjennom ordinære prosesser i arbeidslivet og har ikke vært gjenstand for høring eller annen involvering. Vi anbefaler derfor at økonomiske justeringer gjennomføres uten å binde opp framtidig organisering av tjenestene.
Uavhengig av hvordan en justert modell til slutt blir seende ut, er det et viktig poeng for Den norske kirke at finansieringsordningen legger til rette for økt samskaping mellom kommunene og tros- og livssynsfeltet. Tros- og livssynssamfunn er allerede viktige samarbeidspartnere innen beredskap, integrering, omsorg og kultur. En ordning som ikke skaper unødige hindringer for nye partnerskap, vil gjøre det mulig å utvikle nye samfunnsnyttige tiltak i samspill med det offentlige og styrke det livssynsåpne samfunnet. Den norske kirke ønsker å være en tydelig, lyttende og konstruktiv samarbeidspartner i det videre arbeidet, og inviterer til fortsatt dialog om utforming og innfasing av en justert finansieringsordning som både ivaretar folkekirkens oppdrag og gir gode og forutsigbare rammer for hele tros- og livssynssektoren.