Programmet
Se hele programmet: Utdelingsagende gravferdsseremoni
Om de som stod for musikken
Finn fullstendig liste over alle de medvirkende, og mer om disse her.
Mer om musikken
Musikken i en gravferd kan på en spesiell måte romme noe av det uvisse og åpne ved menneskelivet. Den kan bety noe annet og mer enn ordene og handlingene. Derfor spiller musikken i kong Haralds begravelse en viktig rolle – både i seremonien og for å favne nasjonens sorg.
Mange aktører deltok. Finn oversikt over alle medvirkende musikere i gravferden her.
Her er mer om musikken som ble sunget og spilt i kong Haralds gravferd, 9. september i Oslo domkirke:
- Preludium
- No stig vår song
- Eg veit i himmerik ei borg
- Jørgen Hattemaker
- Abide with me
- Simeons Lovsang
- Gud, sign vår konge god
- Deilig er jorden
- Postludium
Kor: No stig vår song
Tekst: Edvard Hoem 2007
Melodi: Håkon Berge 2007
Salmen uttrykker takknemlighet over Guds skaperverk og relasjonene vi er innvevd i. I siste vers blir salmen en bønn om at døden skal tilintetgjøres og at en evig, lys sommerdag skal komme. Salmen ble sunget av Oslo domkor i gravferden til kong Harald.
«No stig vår song» ble skrevet av forfatter og lyriker Edvard Hoem til kong Haralds 70-årsdag i 2007.
Salmen står som nummer 584 i Norsk salmebok og er blitt en av de mest brukte nyere salmene i Norge. Den synges ved både festdager, gudstjenester og gravferder, og har fått en særlig plass i mange menneskers liv.
Domkantor i Oslo domkirke, Marcus André Berg, spilte også en improvisasjon over forspillet til salmen på orgel mens båren ble båret inn i domkirken.
«No stig vår song» var også med på salmeplaten Sorgen og gleden – H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer, utgitt i 2008.
Fellessalme: Eg veit i himmerik ei borg
Tekst: Tysk, før 1600
Oversettelse: Bernt Støylen, 1905
Melodi: Norsk folketone (Hallingdal)
Denne salmen, sunget til en norsk folketone, er kjent og kjær for mange, og ble sunget som fellessalme i gravferden til kong Harald. Vers 1, 2, 3 og 10 synges.
I de første versene møter vi en fattig vandrer som ser fram mot himmelriket, der trøst, glede og fred venter. Salmen står som nummer 882 i Norsk salmebok og er blant de mest brukte salmene ved gravferder i Norge.
«Eg veit i himmerik ei borg» setter ord på det kristne håpet om himmelen. Bildespråket henter inspirasjon fra Johannes' åpenbaring, der det fortelles om «en ny himmel og en ny jord» og et sted hvor sorg, gråt og smerte ikke lenger finnes.
Musikk: Jørgen Hattemaker
Tekst: Alf Prøysen, ca. 1968
Melodi: Bjarne Amdahl, ca. 1968
Den folkekjære Prøysen-visa «Jørgen Hattemaker» ble framført av Åge Aleksandersen, Tuva Syvertsen og Andreas Aase i kong Haralds gravferd.
Jeg personen i visa er Jørgen Hattemaker, som synger om sitt liv i kontrast til kong Salomos liv. Visa forteller om at menneskeverdet ikke avhenger av rang, makt eller posisjon. Som det heter i teksten: «Både je og Salomo kom nakne tel vår jord».
Sangen ble framført som et musikalsk minne om kong Haralds nærhet til folk og hans tydelige vektlegging av likeverd. Gjennom et langt liv i offentligheten understreket han ofte at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av bakgrunn og livssituasjon.
Sunget overgivelsesbønn: Simeons Lovsang
Tekst: Fra Simeons lovsang i Lukasevangeliet
Komponist: Kjell Habbestad.
I gravferden overgir vi den døde i Guds hender, og en del av dette kan være en overgivelsesbønn. Simeons lovsang fra Bibelen er ikke ofte brukt i begravelse, men er en av flere overgivelsesbønner som kan brukes i Den norske kirkes gravferdsliturgi. I kong Haralds gravferd blir Simeons Lovsang sunget, og musikken vi får høre er nyskrevet til denne anledningen.
Teksten er fra Lukasevangeliet i Bibelen, og står skrevet like etter juleevangeliet. Simeon bryter ut i sang da han får møte Jesusbarnet. I den nye komposisjonen er det solisten som «spiller» Simeon. Både nordsamisk, nynorsk og latin gjør at musikken blir løftet opp på en unik måte som forener språk og tradisjoner.
Kor og fellessang: Abide with me
Tekst: H.F. Lyte, 1847
Melodi: William Henry Monk, 1861
Sats: Komponisten
«Abide with me» er en av verdens mest kjente og mest brukte salmer. Ved gravferden ble de tre første versene framført av et kor, mens de to siste ble sunget som fellessalme.
Salmen ble skrevet av den engelske presten Henry Francis Lyte kort tid før han døde. Inspirert av fortellingen om Emmausvandrerne i Lukasevangeliet i Bibelen, formulerte han en bønn om at Jesus må bli hos mennesket gjennom livets mørke og ved dødens grense.
«Abide with me» brukes i over hele verden – i kirker så vel som ved idrettsarrangement, f.eks. FA-cup-finalen hvert år siden 1927. Salmen har en særlig plass i britisk kirke- og kongehustradisjon. Salmen knytter også an til kong Haralds nære forbindelser til Storbritannia gjennom slekt og familiehistorie. Salmen ble blant annet sunget ved bryllupet til dronning Elizabeth II og prins Philip, og ved flere kongelige gravferder.
Salmen er oversatt til bokmål og nynorsk, med navnet «O bli hos meg» på nr. 818 i Norsk salmebok. Den var også åpningssalme under den nasjonale minnegudstjenesten etter terrorangrepene 22. juli 2011.
Oversettelse til norsk: Gustav Jensen, 1913 (bokmål), Peter Hognestad, 1924 (nynorsk)
Fellessalme: Gud, sign vår konge god (Kongesangen)
Tekst: Engelsk omkring 1743, etter O Deus Opime 1688
Oversettelse: N. Fogtmann, omkring 1820, til norsk: Gustav Jensen, 1915
Melodi: Thesaurus Musius, London 1744
«Gud, sign vår konge god» er kongesangen, og har lange tradisjoner ved nasjonale markeringer, høytider og kongelige seremonier. I kong Haralds gravferd, ble sangen sunget for den nye kongen: Hans Majestet Kong Haakon VIII.
Kongesangen ble sunget som fellessang etter jordpåkastelsen og overgivelsen, forbønnen for den nye kongen. Melodien er den samme i den engelske nasjonalsangen. I gravferden til Dronning Elizabeth II ble den sunget i bønn for den nye monarken.
«Gud, sign vår konge god» står også i Norsk salmebok på nr. 753. Den norske teksten fikk sin nåværende form etter unionsoppløsningen i 1905.
Fellessalme: Deilig er jorden
Tekst: B.S. Ingemann, 1850
Melodi: Breslau 1842
Sats: Terje Kvam, før 2003
«Deilig er jorden» er en mye brukt salme i Norge – særlig til jul, men også til gravferder. Salmen ble sunget som en avsluttende fellessalme i gravferden til kong Harald.
Salmen kan forstås som en protestsalme skrevet av en som vet veldig godt at jorden ikke bare er deilig. Ingemann hadde opplevd store tap personlig, flere kriger og kamp for kjærligheten. Men han skriver denne salmen som en måte å holde fast i noe godt og protestere mot urettferdighet og krig. Midt i erfaringene av sorg, konflikt og lidelse løfter teksten fram håpet om at jorden en dag skal være deilig.
Salmen beskriver menneskelivet som en pilegrimsreise der slekt følger slekters gang, og der mennesker gjennom alle tider deler den samme veien. Derfor har den også fått en naturlig plass i gravferder. Samtidig peker den mot håpet og fredsbudskapet som lyder gjennom juleevangeliet, og gir trøst og framtidstro i møte med avskjeden.
Deilig er jorden står på nummer 48 i Norsk salmebok på flere språk.
Oversettelse: Konrad H.I.R. Nilsen, 1926 (nordsamisk); Anna Jacobsen og Bierna Leina Bientie, 1994 (sørsamisk); Hilja Haathi 1906 (Finsk); Terje Aronsen 2011 (Kvensk)
Postludium
Musikken som ble spilt mens båren ble båret ut
Musikk: «Under Himlens vide Tag» av domkantor i Oslo domkirke Marcus André Berg
Musikken er nykomponert til gravferden av domkantor i Oslo domkirke, Marcus André Berg. Tittelen er lånt fra Wergelands «Skapelsen, Mennesker og Messias» hvor menneskeheten erkjenner at de alle er under samme himmel, og hører sammen – en verdi som resonnerer godt med kong Haralds liv.
Klangen fra orgelet «bærer» oss gjennom seremonien, og postludiet er en viktig del av dette. Selv om orgelet har mange klangfarger og utallige muligheter, har orgelklang i uminnelige tider vært både i bakgrunn og forgrunn ved gravferder, til både trøst og ettertanke.
Skjermbilder fra NRKs direktesending
