– Som mor til to samiske barn er det viktig for meg at barna har rett til å utøve sin kultur og religion, og bruke sitt eget samiske språk – uansett hvor i landet de bor og uavhengig av deres samiskspråklige bakgrunn, sier Vivian Aira.
Vivian er selv lulesame, men ble selv bare snakket norsk til som barn. Nå er hun selv mor til Kaija og Erik og kjemper for deres rett til å utøve sin kultur og snakke sitt språk.
Tidligere i år fortalte hun sin historie til NRK, i saken "Kampen om hjertespråket". Hun sa til NRK: – Drivkraften kom av at jeg ble mor. Mine barn skal lære seg samisk. Koste hva det koste vil.
Vivian tenker at samisk kultur og språk er tett knyttet opp mot identitet, og at det er viktig at deres rettigheter blir ivaretatt: – Det er viktig både for identitetsfølelsen, gir en følelse av å bli sett og høre til, og gir trygghet til å være seg selv.
Viktig at kirka inkluderer samer
I forbindelse med kirkens satsing på barns rettigheter, presenteres spesielt en av barns grunnleggende rettigheter på kirken.no hver måned.
Vivian fortsetter: – Jeg er glad for at kirka har et mer inkluderende syn enn tidligere, og at det har blitt et åpnere sted for hvem det enn måtte være. Det er viktig at kirka er bevisst sin rolle i samfunnet, og inkluderer det samiske på en tillitsfull måte.
Det er fint å komme i kirka og kunne synge en samisk salme, og høre liturgien på samisk. Det innbyr til en fellesskapsfølelse som kanskje mange ikke ville kjent på, om kirka lot være.
Bekymret for barnas språk
Men hun er bekymret. Blant annet har ikke samiske elever rett til læremidler, til forskjell fra bokmål og nynorsk. – Dette må det gjøres noe med. De samiske barna er en naturlig del av dagens mangfoldige samfunn, konstaterer hun.
Artikkel 30 i konvensjonen sier at alle barn som tilhører religiøse, språklige og etniske minoriteter, i tillegg til de som tilhører en urbefolkning, ikke skal nektes retten til å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion eller bruke sitt eget språk, sammen med andre i gruppen.
– Det er en lang vei å gå når det gjelder likeverdige rettigheter mellom samer og nordmenn i dette landet.
Hun spør seg: – Hvor berikende er det ikke at Norge har sitt eget urfolk? Hvor viktig er det ikke at alle barn skal kunne lære om samisk kultur, språk og samfunnsliv?
En barnerett i måneden
20. november 1989 ble FNs barnekonvensjon vedtatt, altså er i 2019 det tretti år i år siden FN slo fast barns grunnleggende menneskerettigheter.
Dette er den andre barneretten vi løfter frem. I november hørte vi om Amanda som ble med og tenkte høyt rundt artikkel 2, om at alle barn har rett til vern mot diskriminering.
Den 20. hver måned vil du kunne bli kjent med en av barns grunnleggende rettigheter, og en person som blir med å tenker høyt rundt rettigheten, hva den har å si for en selv, dens samfunnsbetydning og hva den har å si for oss som kirke.