Mange av oss har aldri opplevd en kongelig gravferd før. Kanskje lurer du på hva som skjer, hvorfor kirkeklokkene ringer, eller undrer deg over hva som skjer etter døden.
I denne artikkelen har vi samlet noen svar og refleksjoner rundt mange ulike spørsmål som har dukket opp i tiden rundt kong Haralds gravferd – både om det praktiske og om kristen tro.
Her er detaljene om seremonien.
Hopp rett til det du lurer på: Praktisk | Seremonien i kirken | Lokale markeringer i kirken | Gravstedet | Kristen tro
Praktisk
Når og hvor er gravferden?
Gravferden til kong Harald er i Oslo domkirke, 9. september kl. 13.00.
Hva skjer på gravferdsdagen?
Her er en oversikt over de viktigste begivenhetene på gravferdsdagen. Følg med på kongehuset.no og direktesendingen på NRK for detaljer.
- Kl. 12.00: Prosesjon hvor båren fraktes fra Slottet til Oslo domkirke
- Kl. 13.00: Gravferd i Oslo domkirke
- Kl. 13.00-13.01: Ett minutts stillhet over hele landet. Minuttet innledes og avsluttes med tre klokkeslag fra kirkeklokker over hele landet
- Når seremonien i domkirken er ferdig: Båren føres i prosesjon fra Oslo domkirke til Akershus slottskirke, der det er en privat seremoni
- Når den private seremonien er ferdig (følg med på NRK for tidspunkt): Norges nye kongepar kommer ut fra Akershus slottskirke. Da er gravferden ferdig, og dette markeres ved at
- kirkeklokker over hele landet ringer i en time sammenhengende i bønn for kong Haakon VIII
- flagg på halv stang går til topps
Kongefamilien fortsetter programmet for dagen også etter gravferdens avslutning. Se detaljer på kongehuset.no.
Hvor kan jeg følge gravferden?
Gravferden til kong Harald kan følges på NRK TV.
Kan hvem som helst komme i gravferden i Oslo domkirke?
Nei. Vanligvis er gravferder i Den norske kirke åpne for alle, men det er begrenset plass i Oslo domkirke. Kong Haralds familie og nære venner vil være til stede. Hele det offisielle Norge vil være representert, sammen med gjester som representerer bredden av Kong Haralds liv og virke. Det kommer også kongelige gjester og statsledere fra en rekke land.
Se også oversikt over hvem som er invitert fra Den norske kirke her, ved STLs lederforum her, og fra medlemskirker i Norges Kristne Råd og økumeniske miljøer her.
Lokale markeringer
Hva kan man gjøre på gravferdsdagen?
Hvis du ønsker å følge gravferden direkte, kan du gjøre det ved å se på TV- eller lytte radiosendingen.
Mange menigheter kommer til å åpne kirkerom og menighetssaler for å følge seremonien sammen.
Noen kirker vil være åpne for lystenning og en siste mulighet for å skrive i kondolanseprotokoll. Kondolanseprotokollene legges vekk etter gravferden, for å leveres til statsforvalteren, som igjen sender kondolanseprotokoller til Kongehuset.
Se hva som skjer i kirken der du bor.
Blir det flere anledninger til å komme på sørgegudstjenester?
Søndag 30. august var det sørgegudstjenester over hele landet, og mange menigheter vil ha et sørgepreg også 6. september.
Det er derimot ikke planlagt flere sørgegudstjenester nasjonalt, men husk at det alltid er mulig å tenne lys i gudstjenester og åpne kirker.
Se hva som skjer i kirken der du bor.
Hvorfor ringer kirkeklokkene der jeg er?
Klokkeringing ved kongelige dødsfall er en lang tradisjon, og kirkeklokkene ringte også over hele landet dagen da Kong Harald døde.
28. august døde kong Harald, og samme dag ringte kirkeklokker som en påminner om Guds nærvær på jorda, håpet om et liv etter døden og i sorg over kong Haralds bortgang.
9. september ringer kirkeklokkene over hele landet til minne om Kong Harald V og i bønn for vår nye konge, Hans Majestet Kong Haakon VIII. Klokken 13.00 lyder tre klokkeslag, før hele landet inviteres til ett minutts stillhet. Stillheten avsluttes klokken 13.01 med tre nye klokkeslag. Senere på dagen, når seremonien ved gravstedet er avsluttet, ringer kirkeklokkene igjen i én sammenhengende time når kong Haakon trer fram som Norges nye konge.
Hvorfor ringer kirkeklokkene i ulikt tempo til ulike tider?
Det finnes ulike måter å ringe med kirkeklokkene på. To av måtene er ringing og klemting. Da kong Harald døde, ble det klemtet med kirkeklokkene. Klemting er den langsomme og alvorlige klokkelyden som tradisjonelt brukes ved dødsfall og gravferd. Etter gravferden blir det derimot ringt med klokkene i bønn for vår nye konge. Ringing har et mer høytidelig uttrykk. De to ringemåtene brukes derfor til å markere ulike deler av gravferden og tronskiftet.
Seremonien i kirken
Hvorfor sier dere «gravferd» og ikke begravelse?
Gravferd er det korrekte navnet på seremonien i Den norske kirke. Ordet brukes uavhengig av om kisten senere senkes i jorden, kremeres eller plasseres i en sarkofag. Mange bruker «begravelse» i dagligtalen, men fordi kong Haralds kiste verken skal senkes i jorden eller kremeres, brukes konsekvent ordet «gravferd» her.
Ligner en kongelig gravferd på en «vanlig» gravferd?
Ja, faktisk. Når en kongelig dør, brukes den samme gravferdsliturgien som i gravferder ellers, og du vil derfor kjenne igjen mye, hvis du har vært i en gravferd i Den norske kirke tidligere. Gravferdsseremoniens faste ramme kalles liturgi, og angir struktur og rekkefølge i seremonien. Innenfor denne rammen er det også stor mulighet for variasjon. Hvem avdøde var og pårørendes ønsker, er samtidig med på å forme den enkelte gravferd.
Les mer om gravferdsliturgi her.
Hva vet vi om innholdet i seremonien?
Gravferden ledes av preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.
Oslos biskop, Sunniva Gylver, domkantor Marcus André Berg, Oslo domkor og flere vil medvirke.
Gravferdsseremonien vil følge Den norske kirkes gravferdsliturgi.
Hvem bestemmer hvordan gravferden blir?
Når en konge gravlegges, er gravferden både en familiehendelse, en kirkelig handling og en nasjonal begivenhet. Derfor er det flere som er med på å planlegge den, blant annet kongehuset, kirken og offentlige myndigheter. Selve seremonien følger samtidig Den norske kirkes liturgi for gravferd, slik andre kirkelige gravferder også gjør. Denne liturgien brukes i 80 prosent av gravferder i Norge i dag.
Hvis alle mennesker er like mye verdt, hvorfor blir det pyntet ekstra mye når kongen dør?
I kristen tro er alle mennesker like verdifulle, og kong Haralds gravferd følger samme mønster som andre gravferder i Den norske kirke. Innenfor rammen av en slik gravferd er det også stor mulighet for variasjon. Hvem avdøde var og pårørendes ønsker, er med på å forme den enkelte gravferd.
Gravferden til kong Harald blir en seremoni med mye pynt, mange gjester og stor dekning. Samtidig uttrykkes troen på Gud, og vi tar avskjed og overgir kong Harald i Guds hender – på samme måte som hvis det hadde vært færre kameraer, gjester og blomster.
Gravstedet
Hvor gravlegges kong Harald?
Kong Harald gravlegges i Akershus slottskirke. Det er også der sarkofagene til kong Haakon, dronning Maud, kong Olav og kronprinsesse Märtha er.
Kristen tro
Vet dere hva kong Harald trodde på?
Kong Harald hadde en tydelig tilknytning til kristen tro og til Den norske kirke. Han var medlem i Den norske kirke og deltok i kirkelige arrangementer og gudstjenester gjennom hele livet. Han ønsket også selv å bli signet som konge i Nidarosdomen.
Etter signingen sa kongen: – Det å få Guds velsignelse over gjerningen vår – og å få knele ned der hvor både min far og farfar tidligere hadde mottatt den samme velsignelsen, opplevdes som en stor styrke.
Hvorfor tenner vi lys for kong Harald?
Mange opplever det å tenne lys som en fin symbolhandling. Som en bønn eller et symbol på en følelse, noe ordløst, en tanke eller noe annet. Enhver kan legge det en ønsker i det å tenne et lys. En slik handling er åpen for alle mennesker av ulik tro og livssyn, og i det siste har mange tent lys for kong Harald og for Kongehuset. Denne lystenningen er med på å minne kong Harald som i sin offentlige rolle og person understreket at nordmenn tror på ulike måter.
Da Kong Olav døde i 1991, ble slottsplassen fylt med tente lys. I ettertid ser vi at dette ble et skille både i befolkningen og i Den norske kirke. Før var det ikke så vanlig å tenne lys i Den norske kirke, men nå er det lysglober i nesten alle kirker landet over.
Er kong Harald i himmelen?
Bibelen forteller at Jesus stod opp igjen fra de døde. I kristen tro blir dette tolket som et tegn på en oppstandelse som gjelder aller mennesker; at døden ikke er det siste.
Det finnes mange ulike fortellinger i Bibelen og i den kirkelige tradisjonen, og mange av oss kan ha våre egne håp og forestillinger om et liv etter døden. Det som går igjen, er et håp om og tro på at det er noe godt etter døden. En av fortellingene som går igjen, er fortellingen om at det er en ny himmel og en jord hvor det verken skal være gråt eller sorg eller smerte.
Er kong Harald fortsatt konge i himmelen?
Det er et spørsmål ingen kan svare sikkert på. Men i kristen tro er ikke mennesker først og fremst hva de jobbet med eller hva slags liv man levde når man møter Gud. Da er vi alle mennesker, skapt og elsket av Gud på samme måte.