Innhold
Hvorfor arbeidsveiledning?
Rammer
Faglig grunnlag
Sammensetning av grupper
Kostnader
Kvalitetsikring av ABV
Andre veiledningstyper
I retningslinjene beskrives ABV slik:
ABV er en samlebetegnelse på organiserte veiledningstilbud som tar utgangspunkt i ansattes egne erfaringer fra arbeidssituasjonen.
De ansattes erfaringer danner utgangspunkt for refleksjon og bearbeiding, individuelt eller i gruppe. Tyngdepunktet for veiledningen ligger i brytningen mellom person, fagområde og yrkesutøvelse.
Hvorfor arbeidsveiledning?
Ordningen med ABV har som formål å bidra til kvalitet i og fortsatt motivasjon for kirkelig tjeneste, og ivareta den enkelte ansatte i behovet for kontinuerlig utvikling og læring. Den skal bidra til å styrke den enkeltes faglige og kirkelige identitet i tjenesten. (Nasjonale retningslinjer for ABV).
Gjennom tjenesten samler kirkelig ansatte opplevelser av mange slag. Det vil ikke minst gjelde i møte med mennesker i ulike situasjoner. Gjennom systematisk refleksjon kan man utvikle kunnskap og innsikt med tanke på liknende situasjoner senere. Kirkelig ansatte står ofte alene i krevende tjenesteoppgaver. Arbeidsveiledning gir mulighet til personlig bearbeiding, den kan forebygge helseproblemer og virke rekrutterende og motiverende og for videre tjeneste.
ABV gir kirkelige ansatte mulighet til å styrke og utvikle personlig, faglig og kirkelig identitet med tanke på tjenesten og dens ulike relasjoner.
Rammer
Arbeidstakeren bestemmer selv tema for veiledningen med utgangspunkt i sin egen arbeidssituasjon. Alle sider ved yrkeserfaringen kan hentes frem og reflekteres over. Også sider ved tjenesten som knytter an til eget trosliv, kan høre med.
ABV er utviklet med tanke på prester, kateketer og diakoner, men tilbys også undervisningspersonell, kirkemusikere og andre medarbeidere i Den norske kirke. I likhet med andre yrkesgrupper som arbeider med mennesker, anbefales kirkelige medarbeidere til å gå i arbeidsveiledning i perioder – eller kontinuerlig under hele yrkesforløpet.
ABV er et tilbud som administreres av bispedømmekontorene på vegne både av biskop og kirkelig fellesråd. Tilbudene ledes av veiledere som har godkjent veilederutdanning, som er engasjert av arbeidsgiverne til denne oppgaven, og som mottar fortløpende faglig veiledning på sin veilederfunksjon.
Veiledning gis hovedsakelig i grupper, men kan også gis individuelt. Gruppene er ofte tverrfaglig sammensatt. For proster og kirkeverger foregår veiledningen i egne grupper. Grupper kan være tidsavgrensede eller kontinuerlige. Tidsavgrensede grupper har normalt de samme medlemmene over en periode på to år. De kontinuerlige går over mange år, enkelte gruppemedlemmer kan slutte i gruppa, og nye kan begynne.
Veiledere og deltakere i veiledningsgruppe har taushetsplikt i forhold til opplysninger en blir kjent med i veiledningen om andre deltakeres personlige forhold. Unntak gjelder i tilfeller som følger av lov om avvergeplikten. Dersom det fremkommer opplysninger som arbeidsgiver bør gjøres kjent med, skal veileder tilskynde den aktuelle medarbeider til selv å gå i dialog med arbeidsgiver om de forholdene det gjelder (Se: Nasjonale retningslinjer for ABV – punkt 5).
Faglig grunnlag
Arbeidsveiledning henter impulser fra et mangfold av veiledningstradisjoner, bl. a. fra konfluent pedagogikk, gestaltveiledning, ikke-dirigerende rådgivning, psykodynamisk tenkning, og pedagogisk veiledningstradisjon, fra litteratur knyttet til pastoralklinisk utdanning, familieterapiutdanning, erfaringer med reflekterende team og språksystemisk tenkning.
Det finnes likevel to faglige hovedtradisjoner i norsk ABV. Den ene betegnes ofte som den psykodynamiske tradisjonen. De første utdanningsrundene for veiledere hadde faglig ansvarlige som hadde sin faglige bakgrunn innen pastoralklinisk utdanning (PKU). Veiledning med utgangspunkt i denne tradisjonen har, i tillegg til fokus på den enkelte deltakers person, yrkeserfaring og troshistorie, også fokus på selve gruppeprosessen i ABV-gruppene. Den andre tradisjonen har det som kalles en språksystemisk tilnærming. Veiledning i denne tradisjonen er opptatt av å skape en dialog som bidrar til ny forståelse og mening ved at man i fellesskap reflekterer over fortellingen den veiledede har med seg fra sin praksis.
Disse to tradisjonene lever side om side i veiledningen. Veilederne skal uansett faglig grunnlag kunne møte en fortelling fra yrkespraksis med refleksjoner, og integrere de følelsesmessige og kroppslige aspektene som ledsager enhver fortelling i et menneskes liv.
Sammensetning av grupper
Grupper kan gjerne settes sammen på tvers av fag, kjønn og geografi. Det er gode erfaringer med tverrfaglige grupper og grupper med både kvinner og menn. Så langt mulig bør det tilstrebes at faggrupper eller kjønn ikke blir alene i en gruppe. I tillegg bør man være oppmerksom på stabsrelasjoner og rollekonflikter når man skal sette sammen grupper.
Når nye medlemmer skal begynne i en eksisterende gruppe må dette avklares både med veileder og med gruppemedlemmene.
Kostnader
ABV betales av arbeidsgiver og administreres av bispedømmekontorene på vegne både av biskop og kirkelig fellesråd. Kirkelige arbeidstakere avklarer deltakelse i veiledning gjennom egen arbeidsgiver. Kostnadene til veileder (honorar/reise) samt deltakernes reiseutgifter dekkes av arbeidsgiver (bispedømmeråd/fellesråd) etter nærmere avtale. Det inngås særskilt avtale mellom bispedømmerådet og det enkelte fellesråd om hvordan kostnadene skal faktureres.
Deltakelse i veiledning som er avklart med arbeidsgiver, regnes normalt som arbeidstid. Dette gjelder også nødvendig reisetid (Nasjonale retningslinjer, pkt 4).
Kvalitetssikring av ABV
ABV forestås av veiledere som har godkjent arbeidsveilederutdanning, eller annen veilederutdanning godkjent av Nasjonalt fagråd for ABV, og som er engasjert til oppgaven av arbeidsgiver.
Arbeidsgiver (biskop eller kirkelig fellesråd) avgjør hvilken veileder som skal benyttes til profesjons-baserte grupper og signerer kontrakt. Begge arbeidsgiverne avgjør i fellesskap hvilke veiledere som skal benyttes i tverrfaglige veiledningsgrupper.
Alle veiledere i ABV-systemet skal gå i veiledning selv, for å kvalitetssikre deres tjeneste som veiledere. Deres egen veiledningspraksis skal være tema i veiledningen. Veiledning på veiledning organiseres av bispedømmekontorene.
Det skal være jevnlige evalueringer i gruppene. Dersom et gruppemedlem likevel ikke opplever seg ivaretatt, må vedkommende si ifra om dette til gruppeleder eller eventuelt til ABV-ansvarlig i bispedømmet.
Andre veiledningstyper
Det finnes i dag flere former for veiledning som i målsetting og metodikk kan avvike fra ABV i større eller mindre grad. Det kan gjelde mentorordninger, kollegaveiledning, coaching, veiledning som er pålagt eller tematisert fra arbeidsgivers side, for eksempel i forbindelse med konfliktløsning eller atferdsmessige utfordringer.
I noen tilfelle kan personer som er utdannet og engasjert som ABV-veiledere også brukes til veiledningsoppgaver som ikke faller innenfor det som er definert som ABV i nasjonale retningslinjer og i beskrivelsen ovenfor. Det må i den anledning understrekes at de rammene som er beskrevet ovenfor, gjelder for det som betegnes som ABV i Den norske kirke. Den som deltar i annen form for veiledning knyttet til tjenesten, må sørge for å ha avklart hvilke rammer som gjelder for denne veiledningen (f.eks. med hensyn til taushetsplikt, rapportering, økonomisk dekning, bruk av arbeidstid, etc.)