Ti digitale innspillsmøter om kirkelig organisering mellom 26. aug. – 17. sep. 2020 har totalt samlet 2782 deltakere. Deltakerene svarte på flere ulike spørsmål knyttet til ny organisering, med både fritekstsvar, flervalgsspørsmål og graderinger.
Ved å laste ned vedlegget nederst på siden kan du lese en sammenstilling med oppsummering av disse møtene.
Sammendrag
Det er stilt 17 spørsmål i innspillsmøtene som gjennomgås i den vedlagte sammenstillingen. De generelle spørsmålene om kirkelig organisering bekrefter et bilde som beskrives i mandatet og målsetningene til prosjektet. Mange mener at dagens organisering er kompleks og ikke legger til rette for at mest mulig ressurser kan benyttes til utadrettet arbeid lokalt. Mange mener dette bør gjøres ved å opprette én arbeidsgiverlinje og ved en organisering som er funksjonell og forankret lokalt.
Om arbeidsgiverorganisering mener mange at en av de viktigste oppgavene for en daglig leder i et prostifellesråd er å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere i tillegg flere andre oppgaver. En stor majoritet av de ansatte som svarte sier også at de trenger å møte lederen sin fysisk ukentlig eller sjeldnere.
Mange mener at biskopens viktigste rolle er å synliggjøre kirken som relevant i samfunnet. Om biskopens bidrag til soknet er det mange som mener at arbeidsgiveransvaret er viktig, i tillegg til rådgivning, tilsyn, kompetanseutvikling og tilstedeværelse.
På spørsmålene knyttet til valg og demokrati mener de aller fleste at kirken ikke «tåler» mer enn ett eller to direkte valg lokalt. Tilnærmet alle er også enig om at det bør være valg til menighetsråd, men mindre enighet om hvilke andre organer det bør være valg til.
Om forholdet mellom kirke og kommune mener mange at det å ha jevnlige møter med politiske og administrative ledere er viktig for å skape et godt forhold til kommunene. Mange legger vekt på at de menneskelige relasjonene er viktig nettopp her. I tillegg synes også mange at det å inngå en samarbeidsavtale med kommunen er viktig.
Metodiske begrensninger og fordeler
For å kunne bruke og forstå disse resultatene er det viktig å ha med seg hva dette materialet kan si noe om - og hva det ikke kan si noe om. Denne sammenstillingen er basert på kvantitative data hvor mange av spørsmålene har fastlagte svaralternativer. Det vil være lite rom for nye forslag eller innvendinger med godt begrunnede argumenter. Slike mer inngående innspill har kommet i innspillskanalen.
Siden respondentene selv har valgt å delta på innspillsmøtene – og ikke trukket tilfeldig – kan ikke disse resultatene automatisk tolkes som representative for Den norske kirkes ansatte og medlemmer som helhet. Innspillsmøtene har likevel nådd svært bredt ut (2800 deltakere) og resultatene gir en god oversikt over hva ansatte og medlemmer som har valgt å gi innspill mener. Et siste punkt som kan være viktig å ha med seg er at det er stor variasjon av kjennskap til problemstillingene som blir reist blant respondentene. Noen ble introdusert til spørsmålene nylig, mens andre har jobbet med dette i flere år. Det betyr at man ikke nødvendigvis skal se seg helt blind på resultatene.